"Jäkta inte - sitt min ven. Bortglömd vila får du ej igen."

Jeg trengte å ta frem denne lille oppfordringen nå, og sender den videre til deg:

"Jäkta inte - sitt min ven. Bortglömd vila får du ej igen."

Skiltet stod festet på en benk nede ved sjøen, og hver gang jeg gikk forbi benken, satte jeg meg ned der.
Jeg klarte ikke å la være.

Og det gjorde noe med meg; å bare sette seg ned på den gamle benken, se utover sjøen, trekke pusten, kjenne den gode lukten av salt sjø, høre fuglene.

Jeg ble på en måte "tvunget" til å senke tempoet og kjente hvor godt det var med hvilen som sank inn mens jeg satt der. Gode minner, som jeg skal hente fram igjen med jevne mellomrom i disse sommerukene.

Håper du kan finne din egen måte å "vila" på i sommer, for "…Bortglömd vila får du ej igen."

Nyt helgen - og gode sommerdager! Åse

godhelg.jpg

Painting the world with your warmth – Spre varme rundt deg

Peacebeam – Beginning Bright, hørte jeg nettopp noen tankevekkende refleksjoner om å være bevisst hva vi utstråler, der vi vandrer rundt i verden. Jeg ble virkelig inspirert, og videreformidler noen tanker her.

Painting the world
Å ta med seg pensler og noen spann med maling for fysisk å male verden virker litt absurd i utgangspunktet. Men hvis vi tenker videre, og bruker metaforen painting the world på vår vandring ut i hverdagen: i familie, jobb, nabolag, nærmiljø…så er det nettopp det vi gjør. Som regel ubevisst. Hver dag går vi ut i verden, og preger - eller setter farge på - det som møter oss. Med vår vennlighet – eller mangel på vennlighet. Med vår raushet – eller mangel på raushet. Med vår forståelse – eller mangel på forståelse…..

Vi har makt og kraft gjennom den vi er, og det vi sprer. Enten vi er klar over det – eller ikke.
We are beaming our energy into the world – and the world takes on its colour, its tone..
Den energien vi utstråler, gjør noe med oss selv, og med vår verden, med menneskene rundt oss.

Choose the colour of your peacebeams. Paint the world with your warmth.
Peacebeam. Et fantastisk ord, som jeg ikke helt finner en god norsk oversettelse på. Fredsstråler. Fredslys.

For meg er det frigjørende at jeg, med enkle grep, kan bli litt mer bevisst hvordan jeg farger min verden. Det går an for oss å ta en liten pause der vi er. Midt i hverdagen. Stoppe opp, bestemme oss for hvilken farge vi vil male verden med, her og nå. Velge hva vi vil formidle til mennesker vi møter, hva vi vil utstråle. I dag.

Å spre varme rundt seg betyr så mye. For oss selv og for andre. Et smil, et vennlig ord, en liten uventet oppmerksomhet.. Små handlinger skaper også mye varme.

Ha en nydelig dag der du er. Fyll den med varme og gode peacebeams.

Alt godt! Åse

peacebeam.ny1.jpg

Sommerfuglvinger

Bildet er inspirert av et par linjer fra sangen "Sommerfulgvinger" av Anne Grete Preus:
”…når elva blir for stri, tar for mange bråe svinger,
skulle jeg ønske Gud hadde skapt meg med sommerfuglvinger…”

Vi kan få lyst, noen og enhver, til å fly avgårde, flykte, dra langt av sted, når vi møter motgang,
"når elva blir for stri, og tar for mange bråe svinger".
Da kan det være krevende å stå i det.

Noen ganger flyr jeg ,rent metaforisk, avgårde,
og lander i god musikk, gode tekster, gode samtaler, vakker natur…
Det er også en måte å få litt luft under vingene på,
få impulser som kan skape litt glede og fornyet inspirasjon!
Det hjelper.
Det kjennes som om ”elva” - eller hele meg -
blir litt roligere
etter den korte “flukten” inn i en annen verden.

Her er er hele sangteksten til Sommerfuglvinger av Anne Grete Preus:
I vår tid
Finnes så mye viten og teknologi
At til og med været
Kan en nøyaktig forutsi
Men vitenskapens sikre metoder
Er hjelpeløs teori
For det som så ut til å bli
Storm og tunge byger
Det ble en fin og stille solskinnsdag
Takket være et vindpust
Fra en sommerfugls tilfeldige vingeslag

Sommerfuglvinger kan forandre alt
Gjøre salt til søtt og varmt til kaldt
Når elva blir for stri
Og tar for mange bråe svinger
Skulle jeg ønske Gud hadde
Skapt meg med sommerfuglvinger

Her går jeg
I vinterens blåklokkelengtende hvitt
Fanden er raus
Og drømmene kjennes litt slitt
En havner så lett på villstrå
Med for mye livsappetitt
Jeg lengter etter lyst
Fra en medvinds pust i nakken
Eller en fin og stille solskinnsdag
Takket være et vindpust
Fra en sommerfugls tilfeldige vingeslag

Sommerfuglvinger kan forandre alt
Gjøre salt til søtt og varmt til kaldt
Når elva blir for stri
Og tar for mange bråe svinger
Skulle jeg ønske Gud hadde
Skapt meg med sommerfuglvinger


Ta en liten time-out, fly avgårde en liten stund,
hvis det trengs!

Alt godt,  Åse

sommerfuglvinger2.jpg

På leit etter det gode i hverdagene

2019. På leit etter det gode i hverdagene. Aktivt se etter, ta inn, lagre gode øyeblikk. Bittesmå hverdagsopplevelser - eller store grunnleggende hendelser.

“Å være på leit” kan nesten være som en liten skattejakt i hverdagen; Hvilke gode ting er det i denne situasjonen, i denne personen, "rundt neste hjørne", tro? Jeg har ofte funnet ut at det plutselig kan dukke opp noe uventet positivt eller spennende, når jeg er i "leite-modus" - også i situasjoner der jeg ikke tror det er noe bra.

Jeg lærte mye av Ivar. Han var kontinuerlig på leit etter små gode ting i hverdagen, både bevisst og ubevisst, tror jeg. Jeg lurer på om det gikk litt ”i blodet” på ham, det å se etter noe godt i situasjonen, i øyeblikket. Han bare gjorde det. At han klarte å se etter det gode, også når hverdagen og livet ”raknet” og plutselig ble snudd fullstendig på hodet, gjorde noe grunnleggende med meg.

Jeg ble så klar over hvor viktig det er hvilket perspektiv vi har, hvilke briller vi ser verden med.  Hvis jeg aktivt ser etter det gode i hverdagen, gjør det noe med meg. Fokuset henger seg positivt opp i det som løfter. Dette forsterkes. Samtidig får det som ikke er så bra mindre oppmerksomhet. Det forminskes, forsvinner litt ut i periferien.

Likevel trenger jeg, med jevne mellomrom, å minne meg selv om viktigheten av fokus, av å gå på ”skattejakt” etter gode øyeblikk.

 Ha en fin dag ”på leit”, du også! Åse

på leit.red.jpg

Å lytte med hjertet

”Hun fikk meg til å føle at jeg var den viktigste i hele verden.”

Inge Eidsvåg sin beskrivelse av bestemoren sin, og hva hun har betydd for ham, gjorde inntrykk.  Han skriver om når han som liten gutt kom stormende inn på kjøkkenet sprekkfull av opplevelser og ”…bestemor.. rettet seg opp og så på meg med et blikk som lyste av glad forventning. Et rom åpnet seg inne i rommet, og der var det god plass både for meg og det jeg hadde på hjertet. Og mens jeg fortalte vokste noe fram mellom oss. Noe som inntil da bare hadde vært mitt, ble vårt.” *

Jeg kunne se bestemoren så levende for meg. Hun minnet meg på hvor viktig det er å virkelig se og møte hvert enkelt menneske. Med ekte interesse, full oppmerksomhet, engasjement knyttet til det nettopp dette mennesket sier.

Lytte med hjertet.

I dag tror jeg det er ekstra mange barn – og voksne – som har behov for mennesker som lytter med hjertet. Som ser dem som de er – og lytter med hele seg.

Jeg er bekymret, særlig med tanke på mobilenes inntog i barndom, ungdomstid, familieliv. Jeg ser stadig så mange som begraver hele sin oppmerksomhet i mobilen, smart-telefonen, pc-en. De er tilsynelatende tilstede, men er likevel oppslukt av en annen “verden”.
Selv sitter jeg i glasshus, og må ta meg i det når jeg merker at jeg forsvinner inn i den digitale verden for ofte eller for lenge om gangen. Det er ikke bra for meg – eller for dem rundt meg.

Kontrasten er stor til bestemoren til Inge Eidsvåg. Å lytte med hjertet. Å ha hjertet med seg i møte med andre; Fokus på den andre, interesse, empati, positiv nysgjerrighet, undring… Så mye godt kan komme ut av samtaler der vi er tilstede med hele oss.

Å lytte med hjertet – også når det er vanskelig. Når den andre sliter. Kanskje spesielt da. Inge Eidsvåg skriver om stunder hvor han gikk til bestemor fordi noe trist hadde skjedd. “Jeg satte meg i kroken, stum som en østers. Alt i meg var lukket. Også da greide bestemor å finne en tynn sprekk, der små ord ble lirket fram. Det var ikke så mye ved det hun sa, som ved måten hun sa det på. Hun fikk meg til å føle at jeg var den viktigste i hele verden. Det lindret når bestemor lyttet. ”

Å lytte med hjertet kan også bety å  være stille sammen. Bare være der for den som trenger det. Vise med blikket og kroppen at du er tilstede og interessert.
Kanskje vise i konkret handling, vel så mye som i ord, at du bryr deg.

Etter at jeg mistet Ivar var jeg langt nede, og energinivået var deretter. I denne perioden glemmer jeg aldri en god venninne som på praktiske måter lyttet med hjertet, og så mine behov; Hun kom på døra med middager, tok med seg bunad-skjorta mi hjem og strøk den til 17.mai, lagde en kake hvis hun visste at jeg fikk besøk. Det varmet langt der inne å føle seg sett på denne måten, og var for meg i denne perioden viktigere enn mange ord og lange samtaler.

Jeg trenger jevnlig å minne meg selv om å være bevisst i møte med andre;
Å lytte med hjertet. Være tilstede.

Ønsker deg en fredelig jul med god tid til varme menneskemøter!

Alt godt, Åse

*Klassekampen 14.12.2018

lytte+med+hjertet.jpg

Den gode spiralen

I dag slår jeg et slag for den gode spiralen;
”Gode tanker er som korn som spirer og avler nytt korn.”
Èn god tanke, skaper ofte en ny – og en til. Motsatt skal det lite til før vi havner i en nedadgående og slitsom spiral hvis vi lar tanker som tapper og er lite konstruktive få plass. Da baller det fort på seg med flere av samme sorten.

Er vi i den gode spiralen, er det bare å fortsette å pøse på med mer av det samme! Da løftes vi. 

Har vi havnet i ”tåkeheimen”, gravd oss litt ned i bekymringer, er på nedadgående kurs, synes jeg det er frigjørende med den ene tanken. Det er overkommelig. En ny tanke, det klarer vi!

“Du e bare ein tanke unna. Din glede og din kjærlighet.
Du e bare ein tanke unna din frihet og handlekraftighet ”
Fra sangen “Ein tanke unna” av Elin Furubotn. Lytt gjerne til den.

Men da er det også lurt å la de gamle tankene som ikke er bra for oss gå. Slipp tak i dem, og la være å falle for fristelsen til å invitere dem inn i “varmen” igjen. Skulle det skje, så slipp tak i dem igjen. Og igjen. Å tenke på tankene som skyer, som kommer og går hjelper litt, synes jeg. Da blir det ikke så stressende å “passe på”, være på vakt.

Som skyer på himmelen som kommer og går er tanker er en naturlig del av det å være menneske. De kommer og går, mørke og lyse, hjelper oss å manøvrere gjennom livet. Heldigvis! Å kjenne igjen, være bevisst gode og mindre gode tanker, hjelper oss. “Å ja, der er de tankene igjen” kan jeg si til meg selv når jeg oppdager at jeg surrer meg inn i lite konstruktive tanker - og så prøver jeg å la dem gå uten å dvele så mye ved dem. Da forsvinner de etter hvert - og det blir bedre plass til nye. Er det fullt av gamle tanker som ikke er bra for oss, er det vanskelig for nye å slippe til.

Det er ikke dermed sagt at vi bare skal hoppe bukk over vanskelige og vonde tanker, late som de ikke er der. Noen vanskelige tanker trenger vi å dvele ved, løfte fram, snakke om.
Men hvis vi dveler for lenge med, graver oss ned i tanker som ikke er konstruktive, som ikke hjelper oss, da er det viktig å spørre seg selv om når og hvordan vi vil komme oss videre. Da er den ene tanken frigjørende, synes jeg. Overkommelig.

Ingvar Wilhelmsen sier noe klokt om det å velge å støtte seg selv;
”Velg holdninger som hjelper deg, ikke saboterer deg.”

Lag deg en stødig trapp av gode tanker inn i helgen!

Alt godt! Åse

gamlenyetanker-lite.jpg

"..a drink from my cup of sunshine"

Etter et langt og deilig sommeravbrekk fra sosiale medier er jeg på plass igjen :) 
”Every morning I start with a drink from my cup of sunshine...” - Dodinsky

De fleste av oss har fått nyte sol og varme i uvant store mengder i sommer, og jeg fikk lyst til å ta med meg disse "sunshine-ordene" inn i høsten – sammen med dosene av gode sol-vitaminer!

Å starte dagen med litt inntak av sol, i overført betydning, tror jeg er bra for meg; Det kan fort sette standard for dagen videre! ”A drink from my cup of sunshine” kan være så mangt; Noe som kan gjøre øyeblikket lysere, noe som gjør godt, gir energi, et løft, Små ting, større ting. Det kan være smaken og lukten av den gode koppen med morgenkaffe/te, en deilig dusj, lyset ute, noen ord i en bok, smilet fra noen vi er glad i. 

Å være bevisst disse ”sol-øyeblikkene” er viktig, kjenner jeg for egen del!
Jeg skal ha som mål å starte dagen med en ørliten ”drink from my cup of sunshine”. Ta meg tid til å ta inn små og store ting som jeg setter pris på i livet mitt – men som jeg kanskje ubevisst tar som en selvfølge. Kjenne på ”sol”, takknemlighet, for mennesker, situasjoner, steder, ting jeg er glad i.

Ha en strålende sol-dag der du er, med eller uten fysisk sol! 
Åse

 

cup of sunshine.jpg

Everyone smiles in the same language.

Jeg leste om ei yngre mor som beskriver hvordan hun for noen år siden gikk fra et håp om å overleve til et ønske om å leve. I løpet av ett sekund. Hun glemmer aldri opplevelsen. 
Hun er ute og går, er i sorg, kjenner seg ensom, har ikke smilt eller kjent glede på lang tid. Som sørgende opplever hun at alle slår av smilet når de treffer henne; Hun møtes med nedslåtte blikk og dempet toneleie. Denne dagen er det plutselig en fremmed, en eldre mann, som skiller seg markant ut i den travle menneskemengden. Han smiler til henne. "Han skinner nærmest”, skriver hun. Mannen kjenner ikke hennes historie, og han gir henne, uten å vite det, en stor gave.  "Det er mye kjærlighet, verdighet, håp og nærvær i et smil. For meg var det nok til å tro på livet igjen. Han satte spor i meg, dype spor!"

"Jeg kledde på meg hans gave til meg, smilet, og dro hjem", skriver hun.
"Kledde på meg". I det ligger et bevisst valg, tenker jeg. Hun kjenner hvor godt det er for henne å bli møtt med et smil, og bestemmer seg for å "kle på seg" sitt smil når hun går videre - uansett hvordan situasjonen hennes er. Fordi det hjelper henne, fordi det gjør noe med henne. Fordi hun selv har kjent hvor godt det er å bli møtt med et smil. Hun deler opplevelsen med guttene sine når hun kommer hjem, og de bestemmer seg for å innføre en evigvarende tradisjon; Smil til en fremmed! Enkelt – og veldig verdifullt. (Bianca Simonsen; Hverdagsheltinne 7.april 2017)

Et smil betyr det samme på alle språk.
Guttene mine og jeg besøkte Tanzania for noen år siden. De var tenåringer, 13 og 15 år gamle. Jeg hadde vokst opp der, og var tilbake for første gang siden barndommen. Opplevelsene var mange, fra safarier med et fantastisk dyreliv til masaier i Masai Mara, strandliv, dhow-båter og fisking langs kysten av Kenya. Et vell av inntrykk. Det som likevel satt sterkest igjen hos oss alle etter disse 4 ukene var smilene, varmen, livsgleden hos menneskene vi møtte! Vi snakket ikke samme språk, men vi kjente likevel på en spesiell kontakt; "Everyone smiles in the same language." 
Ha en riktig så fin dag, og del villig vekk på smil til dem du møter på din vei! Det kan bety mer enn du aner. :)   Åse 

everyone smiles.jpg

”Å kunne være i livet akkurat sånn som livet er.”

”Søren Kierkegaard sa at gjennom kriser kommer man på et nytt nivå av innsikt i livet.
Det skal knake litt. Det er det som er livet. ” – Anders Baasmo Christiansen

24.02.2018 fikk jeg med meg programmet ”Lindmo” (NRK1) med bl.a. skuespillerne Anders Baasmo Christiansen og Pia Tjelta som gjester. Anders Baasmo Christiansen mistet moren sin midt i opptaket til tv-serien ”En natt”, og ønsket å snakke om det å være menneske på godt og vondt. Jeg likte ærligheten og den åpne og ”enkle” måten de snakket om temaet på.  Selv syntes jeg det var godt å ta med seg noe av det de sa videre.

”…Folk begynner å tro det er normalt å være perfekt, hvilket er det unormale. 
Det å være menneske er å ha det dårlig en dag og ha det godt en dag.

Det er å være tøff en dag og være teit en dag.
Det er å være sterk en dag - og svak en dag.
Det å være menneske er også å miste noen du er glad i.
For er det noe som er sikkert, så er det at vi alle skal dø.

Det er så viktig å snakke om dette, for det er det som er å være menneske. ”
Anders Baasmo Christiansen

Anders Baasmo Christiansen sa at han hadde strevd, følt seg som i en grå sky, et tåkehav;
”Man har prøvd å ta seg sammen, skjerpe seg, holde ut, alt som er det motsatte av selvaksept.
Da jeg begynte å skjønne at det er greit at det er sånn akkurat nå.. , så letta faktisk tåka.
Skyen forsvant da jeg sa til meg selv ”Sånn har jeg det nå. Og det er helt ok. ”

Søren Kierkegaard sa at gjennom kriser kommer man på et nytt nivå av innsikt i livet.
Det skal knake litt. Det er det som er livet.

”Å kunne være i livet akkurat sånn som livet er.”
Pia Tjelta fulgte opp med å si hvor glad hun er for psykoterapeuten Caspar Seip; 
”Jeg har ofte sagt at han har reddet mitt liv. Han har lært meg å kunne være i livet akkurat sånn som livet er. Caspar har på en eller annen måte ufarliggjort for meg det å ha sterke emosjoner; ”Kan du klare å ha det sånn som du har det - akkurat nå?” kan han spørre.
Pia: ”Ja… jeg skal klare det akkurat nå”…   
C.S: ”Og nå da?”    Pia: ”Jo..jeg klarer det også. Akkurat nå.”
Jeg opplever at han har lært meg at jeg kan håndtere sterke følelser.  Lært meg at det tåler jeg. Jeg kan klare å  takle livet sånn som livet er. ”

Å akseptere livet, godta at ting er som de er, det tenker jeg er med på å holde oss fast i livet. Selv om livet til tider kan være både krevende og tøft, er det lettere for oss å være i det når vi aksepterer. Aksepterer situasjonen - og aksepterer oss selv der og da, med plusser og minuser. 
 For så å gå videre derfra. Skritt for skritt. I veldig gode dager, midt-i-mellom-dager og i dårlige dager.  ”Det skal knake litt. Det er det som er livet.” Og med knakingen øker ofte innsikten;
Jeg tror at mange av oss blir klokere, mer ydmyke, mer sårbare – og også mer takknemlige.
For det mangfoldige livet vi er en del av.

Alt godt, der du er i ditt liv akkurat nå!  Åse

One step at at time - Ett skritt om gangen

One step at at time - Ett skritt om gangen

På vei mot "Nytt land"

Det er ikke alltid dagen, arbeidssituasjonen, relasjonen - eller selve livet tar den retningen vi tror, forventer eller håper. I teksten ”Livets katedral” har Mons Leidvin Takle skrevet noen ord om å bygge broer til "nytt land" når ting går på tverke for oss, og jeg tenker at disse ordene kan brukes både i små og store sammenhenger;

"La ikke drømmene som gikk i stykker få stjele livet fra deg.

Med steiner kan du bygge murer som stenger deg inne

eller broer som fører deg til nytt land.

I dag strekker Livet fram sine hender til deg."

 Enten vi opplever mindre hverdagsproblemer eller større livskriser er det så viktig å forsøke å se etter muligheter, noe som fungerer, bruke byggesteiner som kan hjelpe oss videre, "bygge broer" - i stedet for å mure oss inne i det som er vanskelig eller ødelagt. Da blir vi ofte sittende fast der. Og avstanden til andre mennesker, til ”verden utenfor” vår mur vokser.

"Nytt land" er fint, synes jeg. Det gir et håp om noe annet, en forventning som kan gi energi, et løft.  Å ”bygge broer som fører deg til nytt land” sier meg noe om at vi alle har muligheten til å være med i, og et ansvar for, byggeprosessen i vårt eget liv. Det er vi selv som velger hvilke steiner vi til enhver tid bygger med. Drar vi på steiner, bruker vi steiner som er med på å mure oss inne; holder oss fast i tanker, situasjoner, mennesker, steder – som ikke er bra for oss? Eller velger vi steiner; tanker, handlinger, holdninger, mennesker som kan hjelpe oss videre; Gir energi, mot, håp, livsglede?

Hvilke byggesteiner bruker vi, ofte ubevisst, i det daglige?
Byggesteiner som murer oss inne kan være:
Selvmedlidenhet, motløshet, utakknemlighet, arroganse, sinne, selvhevdelse, bitterhet, uvennskap, vrangvilje, påståelighet, se situasjonen med skylapper, hat….

Byggesteiner som kan hjelpe oss å bygge broer kan være:
Håp, mot, vilje, glede, ydmykhet, åpenhet, tilgivelse, vennskap, kjærlighet, takknemlighet, aksept, humor, være lyttende, pågangsmot, villighet til å ta sjanser, se situasjoner fra flere sider....

Å være bevisst hvilken byggestein vi lar sorgen være er også viktig. Selv om vi så gjerne skulle vært den foruten, så er den der. Livet er... også sorg. Å la sorgen ha sin naturlige plass i oss, uten at vi verken ”krangler” med den, dytter den vekk, eller løfter den fram i ”høysetet”, gjør at vi kan ta sorgen med oss sammen med de gode byggesteinene på vår vandring videre mot ”nytt land”– i stedet for at den bidrar til å mure oss inne.

Når vi bygger, bygger vi stein for stein. En ting om gangen. Små skritt. Å være tålmodig og støttende med seg selv i byggeprosesser er viktig! Ta den tiden du trenger. Vi er ulike, og noen ganger tar byggeprosesser lang tid. Uforutsette ting kan skje underveis. Å ha en ”byggeplan” for broen din kan være motiverende. Da er det lettere å se den neste steinen, det neste lille skrittet. Når vi strever i motbakke er det særlig viktig med små skritt.

Bruk gode steiner, og ta godt vare på deg selv – der du er!  Alt godt! Åse

"Med steiner kan du bygge broer som fører deg til nytt land - eller murer som stenger deg inne" Fra "Livets katedral" av Mons Leidvin Takle

"Med steiner kan du bygge broer som fører deg til nytt land - eller murer som stenger deg inne" Fra "Livets katedral" av Mons Leidvin Takle